|
|
|
|
(13.04.10) Etter en lei smell
i El Classico forrige uke var juniorgutta igjen å se ikledd de oransje
trøyene, denne gangen på Gausel, nærmere bestemt Knudamyrå.
Både spillere og trenere var svært sugne på å plukke
årets første poeng, og med strålende sol og sommerlige
temperaturer samt den gamle vikinglegenden Isak Arne Refvik |
som kampleder, var rammen rundt
denne sene mandagskampen perfekt.
FORUS
& GAUSEL
|
1–1
|
VAULEN
|
|
30
min
|
Henrik
Helle |
Forus |
75
min
|
|
12. april –
Knudamyra kunstgress – Dommer:
Isak Arne Refvik (Viking)
Vaulen
(4–4–2):
Mathias Tyvold – Morten Husvæg, Magnus Todnem, Erik Havnen, Eirik
Bratbak – Morten Breivik, Eivind Bøe, Adrian Kvanvik, Joachim Kibsgaard
– Mons Jakobsen, Henrik Helle.
FØRSTE
OMGANG
Kampen
startet i et nokså rolig tempo og det virket som om begge lag var
usikre på motstanderens ferdigheter. Etter hvert som kampen fikk
satt seg, var det Forus og Gausel som dominerte banespillet. De doblet
på kant, spilte vegg og trillet ball seg i mellom og Vaulens midtbanen
ble løpende imellom. Det så nesten ut som om hjemmelaget spilte
firkant på vår banehalvdel, men som vi alle vet kan man aldri
score mål i en firkant, og det skjedde det ei heller ikke. Takket
være et bunnsolid forsvar og da spesielt Eirik Bratbak på høyreback
som gjorde en stor kamp, greide ikke Forus og Gausel å få hull
på byllen. I stedet kom vi noe mer med i kampen og fikk spillet til
å sitte bedre. Dessverre måtte vår ballvinner nr. 1,
Eivind Bøe, gå av banen etter drøye 20 spilte minutter
med en kneskade. Dette førte til spillerbytte og omrokeringer. 10
minutt senere, etter noen relativt kjedelige minutter uten de store sjansene,
fikk vi vår første store sjanse. Mons Jakobsen slo en lang
ball i bakrom som gikk innom et Forus og Gausel-hode før den endte
hos Henrik Helle. Med en mann i rygg og en løpende inn fra
siden fikk han tråklet seg fram mot mål og til slutt dyttet
ballen under keeper og over streken. En glimrende prestasjon av den gamle
Jarlagutten Henrik som også gjorde en stor kamp i kveld. Før
omgangen var omme hadde vi produsert tre større sjanser med henholdsvis
Magnus Todnem, Eirik Bratbak og Espen Breivik, uten at det ble mål.
Forus og Gausel hadde også sine fete sjanser, men ved pause sto det
0-1.
ANDRE
OMGANG
2.
omgang ble veldig lik den første: Forus og Gausel spilte mye ball,
mens vi ble løpende i mellom. Det ble mye klareringer og lange baller
og vi fikk ikke helt til å spille langs bakken. Etter hvert som klokka
gikk ble vertene mer og mer frustrerte og pøste på for å
score mål, og det åpnet opp store rom for våre offensive
spillere. Bjørn Lorentzen var nær ved å øke ledelsen
etter 65 minutter da han ble spilt gjennom alene med keeper, men en god
redning fra hjemmelagets sisteskanse hindret oss i en mer komfortabel 2-0
ledelse. I stedet skjedde det som alle fryktet skulle skje. En duell ute
ved sidelinjen endte i innkast til Vaulen, men kampleder Refvik fant ut
at det ble mer spennende hvis han forærte kastet til Forus og Gausel.
Mens samtlige av våre spillere prøvde å forstå
hva som nettopp hadde skjedd, tok Forus og Gausel kastet kjapt. Ballen
endte hos spissen deres som med en stor porsjon flaks kom seg forbi til
sammen tre spillere og satte ballen i mål. Alt i alt var det en fortjent
utligning, men det føltes ekstra kjipt da målet ble scoret
slik det ble. Et kvarter seinere blåste dommeren i fløyta
og et poeng til hver i en kamp hvor begge lag slet noe med effektiviteten.
Rett etter kampslutt føltes det mer som om vi hadde tapt to poeng,
ikke vunnet ett, men alt i alt skal vi se oss fornøyd med sesongens
første poeng.
|
|
|
|