|
|
|
|
(20.06.10) Onsdag kveld var
det igjen duket for en innholdsrik fotballaften på den sagnomsuste
Vaulen Beach Arena. Denne gang var det Forus og Gausel som skulle prøve
seg mot Vaulens unge og lovende. Tilsvarende møte i April endte
med poengdeling og 1-1. I kveld ville man få svar på hvilket
av de to lagene som hadde brukt tiden |
fra forrige møte best,
og i hvilken grad coaches på hvert av sine respektive lag hadde greid
å utnytte det spillermateriell man har hatt for rådighet. Og
da kveldens kampleder blåste i fløyta for siste gang var svarene
klare.
VAULEN
|
2–0
|
FORUS
& GAUSEL
|
Bjørn Lorentzen |
20
min
|
|
Bjørn Lorentzen |
35
min
|
|
16. juni –
Vaulenbanen – Dommer:
Frode Kleppe (Tjensvoll)
FØRSTE
OMGANG
Vi hadde slitt med mye skader
på nøkkelspillere den siste tiden og skadesituasjonen før
kveldens kamp var ikke nevneverdig bedre. Vi greide allikevel å stille
13 mann, samtlige sugne på en tre-poenger nå like før
sommerferien. Ikke helt uventet valgte vi å stille i en klassisk
4-4-2 formasjon med bursdagsbarn Mathias Sunde på topp. ”Førsteforsvarer”
er et begrep som våre vante spisser ikke kan skryte på seg
å være bekjent med, og derfor valgte vi i kveld å la
Sunde få sjansen på topp med én enkel oppgave; å
forstyrre Forus og Gausels forsvar/defensive midtbane så mye som
overhodet mulig. Taktikken fungerte bra og vi lot ikke gjestene slippe
til mer enn nødvendig. Da vår firer på midten etter
hvert begynte å komme mer inn i kampen og kontrollere midtbanen fikk
vi etablert et lite trykk mot gjestene. Om lag 20 minutt ut i omgangen
skapte vi vår første store målsjanse. Et innkast høyt
oppe i banen endte til slutt hos Cristopher Antonsen som slo hardt inn
foran mål. Innlegget gikk via et Forus og Gausel-bein før
det på første stolpe møtte leggen til Bjørn
Lorentzen. Ballen snek seg noe heldig inn i nærmeste hjørne
til en fortjent ledelse for beachboys. De neste minuttene bølget
spillet noe mer frem og tilbake, men med en solid forsvarsfirer og Magnus
Todnem overbevisende i rollen som keeper/sweeper, var det lite som tydet
på at et baklengsmål skulle komme. Klokken viste 35 min da
vi nok en gang fosset opp langs vår velspillende venstreside, anført
av Adrian Kvanvik. Med kløkt og presisjon serverte han Bjørn
Lorentzen på sølvfat, for ikke å si gullfat, som
tuppet ballen forbi Forus og Gausels utrusende sisteskanse. Gamle takter
fra Lorentzen som nå har festet et solid grep om toppscorertittelen
med fem fulltreffer hittil i årets sesong. 2-0 var et faktum og stillingen
sto til pause. Lite tydet på at Forus og Gausel skulle komme tilbake
i kampen, men som vi alle vet, 2-0 til pause er en særdeles farlig
ledelse.
ANDRE
OMGANG
I pausen ble vi enige om
at vi skulle fortsette å presse Forus og Gausel og på ingen
som helst måte safe inn den ledelsen vi hadde opparbeidet oss i 1.
omgang. Og da dommeren blåste i fløyta og offisielt erklærte
2. omgang for åpnet, gjorde vi det vi var blitt enige om. I pausen
hadde vi også foretatt to bytter i form av en halvskadet Eirik Bratbak
som måtte ut til fordel for Eivind Økland, og gutten som snart
presser 100 i benk, Olav Midtgarden, som kom inn for Cristopher Antonsen.
De to gjorde sitt for at vi greide å holde på ledelsen, og
spesielt defensivt la de ned et meget godt arbeid. Det skjedde i grunnen
lite i 2. omgang. En farlighet her og der, men ikke noe å skrive
hjem om. Vi var godt organiserte gjennom hele omgangen og på midten
vant vi flere dueller og andreballer enn det vi tapte. Espen Breivik var
en av dem som virkelig sto fram i dag der han jobbet utrettelig på
høyrevingen og var en konstant trussel offensivt. Etter som minuttene
gikk og sjansene uteble var det bare å vente på at dommeren
skulle blåse av kampen, og etter 90 spilte minutter ble det gjort.
En skikkelig premium seier fra Junior Beachboys i kveld og forhåpentligvis
var dette bare begynnelsen på den poengfangsten vi kan vente oss
i høst.
I garderoben etter kampen
overrasket coaches spillerne sine med å dele ut en cola til hver
som takk for innsatsen gjennom vårsesongen. En verdig avslutning
på første halvdel av sesongen som ble avsluttet på best
mulig vis.
Mons Jakobsen
|
|
|
|