|
|
 |
|
 |
(20.05.10) Onsdag kveld var
det igjen klart for kamp. Denne gang var det innehaverne av 6. plass på
tabellen, Lura, som sto for tur. Etter en kjempesmell mot serieleder SIF
2 i forrige runde var gutta klare for revansj, og med Vaulens høye
herrer (inkludert vår egen Hans Martin Bjørneset) sittende
i klubbhuset under årsmøte, visste vi at |
med en seier i kveld kunne vi
kanskje spille oss inn i klubbens budsjettplaner for 2010 og få en
enda større del av kaka?
|
VAULEN
|
7–2
|
LURA
|
| Espen Breivik |
1-0
|
|
| Espen Breivik |
2-0
|
|
| Espen Breivik |
3-0
|
|
| Bjørn Lorentzen |
4-1
|
|
| Cristopher Antonsen |
5-1
|
|
| Bjørn Lorentzen |
6-2
|
|
| Bjørn Lorentzen |
7-2
|
|
19. mai –
Vaulenbanen – Dommer:
Yasin Okutan (Hinna Fotball)
FØRSTE
OMGANG
Allerede før kampstart
la vi grunnlaget for årets første trepoenger. I de to foregående
kampene hadde vi knapt hatt noen form for oppvarming, men i kveld var det
tid for forandring. Samtlige spillere møtte presist og en halvtime
før kamp var alle ute på banen for å varme opp. Vi trodde
knapt våre egne øyne, men det var ingen tvil om at en nye
æra for Vaulen Jr. hadde begynt. I garderoben like før kamp
la vi slagplanen for kveldens batalje og vi bestemte oss for å spille
offensiv fotball i en 4-4-2 formasjon. Eivind Bøe var tilbake etter
et lengre skadeopphold og tiltenkt en plass i startoppstillingen, men den
gang ei. ”Brent barn skyr ilden” er det noe som heter, men Bøe har
tydeligvis gått glipp av denne barnelærdommen. Forrige gang
han ble skadet var det etter at han prøvde seg på den litt
kinky Zidane-finten, og i kveld fant han ut han skulle gjøre et
nytt forsøk. Det gikk som det måtte gå og Bøe
måtte ut med skade igjen. Et par rokeringer like før start
la allikevel ikke noen demper på den festfotballen vi hadde planer
om å spille. Allerede etter 5 minutt hadde Espen Breivik puttet
hele tre mål. Slurvete forsvarsspill av Lura, en god stikker fra
Joachim Kibsgaard og generelt bra spill av Vaulen var faktorene som la
grunnlaget for Breiviks ekte hat trick. Det ble et lite antiklimaks like
etter de tre målene, men vi greide å holde trykket oppe og
fortsatte å presse Lura bakover på banen. Før 1. omgang
var over hadde vi produsert flere feite målsjanser med våre
to vinger Mathias Sunde og Joachim Kibsgaard, uten at det ble mål.
Vi hadde full kontroll på Lura og spilte mye ball. Med litt mer flaks
og dyktighet kunne vi fort vært oppe i både seks og syv mål
etter 1. omgang. Et par minutt før pause måtte allikevel kveldens
keeper, Morten Husvæg, som nettopp hadde vært gjennom en hard
russetid og som det ble stilt spørsmål med om var kapabel
til å stå i mål etter et større konsum av diverse
drikkevarer den siste måneden, plukke ballen ut av nettet. Et heldig
mål fra Lura og 3-1 til pause var ikke et riktig bilde av kampen,
men stemningen i garderoben var god og vi bestemte oss får å
gå ut i 2. omgang og knuse laget med de grønne draktene.
ANDRE
OMGANG
I pausen foretok vi tre
bytter og inn kom Cristopher Antonsen, Eivind Økland og Henrik Helle
som alle skulle vise seg å bli delaktige i målene som skulle
komme. Lura var noe mer på hogget i de første minuttene av
omgangen og greide å komme til noen få farligheter, men
det var aldri tvil om hvor poengene skulle havne. Etter snaue 70 minutt
satte kveldens kaptein Bjørn Lorentzen ballen i mål
og fikk endelig åpnet sin scoringskonto. Og det skulle komme mer;
noen minutt senere slo Eivind Økland en lur ball opp mot Cristopher
Antonsen som dro av en mann før han satte ballen kontant i mål.
Lura scoret like etter på et langskudd som gikk i bue over keeper
Husvæg. Men et lite baklengsmål satte ikke en stopper for vårt
offensive spill. I det 80. minutt tredde Mons Jakobsen en ball gjennom
til Bjørn Lorentzen som scoret sitt andre for kvelden. Og
om ikke det var nok, fem minutt senere var det Henrik Helle som tok i mot
en lang pasning, vendte opp og spilte fri Bjørn Lorentzen
som nok en gang satte ballen i mål. Dommeren blåste til slutt
i fløyta og årets første trepoenger var et faktum.
Alle var blide og fornøyde etter kampen og stemningen var på
topp i garderoben. De som hadde sittet på benken hadde også
grunn til å smile: selv om det ikke ble så mye spilletid, fikk
de i alle fall tid til å jobbe med tan’en. Om to uker er det tabelljumbo
Brodd som står for tur. Med seier i denne kampen vil vi ta et solid
steg vekk fra bunnstriden og kanskje begynne å lukte på medalje
i den svært så jevne puljen.
Mons Jakobsen
|
|
|
|
