|
|
 |
|
 |
| Første seier lar
vente på seg |
| (04.05.10) Vaulen Beachgirls
har spilt to kamper før og etter helgen. |
| Etter 5-4 tap i seriepremieren
håpte Vaulen Beachgirls å få sin første seier. |
| Igjen
ble det jevne kamper, men som Anne Berit Haugsnes rapporterer ble det ikke
seier nå heller. |
|
Fredag 30.april
Tjensvoll – Vaulen 2–1
Fredag 30. april, dagen
da våre tanker kretset rundt selvangivelsen og 1.mai tog, sto slaget
mellom Vaulens Piker 29 og Tjensvolls Piker 19. Etter timevis i kø
gjennom, ironisk nok, Tjensvollkrysset, kom vi omsider frem til kampens
arena på den beryktede Lassa, hjemmebane til både Fullhams
Brede Hangeland og Vikings cuphelt mot Molde i 1989, Jan Fjetland. Vi startet
kampen bra og presset hardt. Mange sjanser resulterte i måltørke
for oss i 1. omgang.
Andre omgang begynte litt
verre der Tjensvolls juniorjenter raljerte med forsvaret vår ganske
bra en periode. Hadde det ikke vært for vår topptrente, reaksjonraske
og dyktige keeper Lene, så kunne resultatet vært annerledes,
men kampen endte altså 2-1. Vi hadde mye bra spill og mange klokkerene
taklinger som resulterte i bra brudd på midtbanen og gode overganger.
Vi hadde løp i bakrom, bevegelse og godt samspill. Okke som, resultatet
sto seg til 2-1 og vi lusket litt slukøret hjem til skatteoppgjør
og 1.mai- paroleplanlegging.
Oppsummert var banens under
par en dommeren som burde tatt en titt i regelboka før neste hjemmekamp,
samt en titt på klokka før han blåser av kampen.
Banens beste var May Lene
som hadde et kanonskudd inn i evigheten i 1. omgang. Vi følte vi
alle var tilbake i VM kvaliken på Wembley i 1992 og bivånet
Rekdals kanon som gikk inn i evigheten, vi hørte Lersveen kommentere
i det fjerne før vi så May Lenes suser gå møne
og vinduet øverst på Vidarhuset for deretter å sneie
en sortlakket bil fra Eiganes på sin ferd ned igjen.
Mandag 3.mai
MIL – Vaulen 0–0
Helgens sol og dugnad satt
godt i skrotten da Vaulens Piker 29 begav seg ut over fjorden til Tau for
å ta oppgjøret mot Midtbygden piker 19. Oppstilling på
kaien talte 9 piker i alt, en innbytterstall på over 20%. Sjøen
sto hvit imot oss, samme farge som vi fryktet ved landgang på Tau,
men sjøen var mild og vi slapp fra det med skrekken. Vi ankom Tau
en liten time før kampens start og fikk tid til både toalettbesøk
i Kirka og påfyll i vannflaskene. Garderobefasilitetene var naturell,
men dette hindret oss ikke mer enn at kampen skulle vinnes.
Etter lett oppvarming fikk
vi merke suget av en litt fuktig gressmatte. Vi begynte å skjønne
at dette ville ta krefter, men hadde store forhåpning om seier etter
å ha smugtittet på oppvarmingen til MIL. Kampen startet veldig
rotete fra begge sider og byttene var hyppige i starten. 1. omgang var
et blodslit og en kamp mot sol og motvind.
Etter at 1. omgang var over
følte vi at maskineriet endelig var i gang og vi begynne å
bli varm. Det tar tid å varme opp en gammel skrott, men nå
skulle kampen vinnes. Vi presset hardt og kampen bølget litt
frem og tilbake. Den som vant midtbanen kom til å vinne kampen og
vi hadde mange som offret både en fot og en lem for seier i dag.
Dessverre så ville ikke sjansene våre inn i nota, (ikke MIL
sine heller, heldigvis). Vi kom fra det med 0-0, et fair resultat og vi
tok med oss sesongens første poeng. Jippi!
Kampens beste var en selvoppofrende
Kristina som med rå kraft og glatte sko kjempet en utmerket kamp
på midtbanen. En major idrettsskade er en liten pris å betale
for ett viktig poeng. Nå er poengfangsten i gang.
Banens under par var gresstuster,
søle og grussko.
 |
|
|
|
