|
|
 |
|
 |
(12.12.06) Vaulen Badeplass
er sentralt i begrepet Vaulen Beachboys. I august 2002 ga vi ordkunstner
Jone Halvorsen oppdrag å skrive en epistel om stedet han selv vokste
opp.
Jone er nemlig sønn
av vaktmesteren på badeplassen, Frank Halvorsen, og vokste opp som
en ekte Beachboy på stranden. |
09.08.03:
Vaulen – mer enn
bare badeplass…..!?
Av: Jone ”Kobra” Halvorsen
Vaulen Badeplass, Stavangers
stolthet, har i alle mine nesten 24 år, vært mitt hjem. Jeg
vil i den forbindelse dele kjente og ukjente momenter fra badeplassen med
dere Beachboys-venner. For Vaulen har alltid vært en spesiell plass
på mange måter...
Mye av dagens utforming skyldes
en mann med navn Nordås. Han drev i sin tid (etter krigen) bl.a ”Vaulen
Camping”, som da var en privat bedrift. Nordås står også
bak oppføringen av de fleste husene på området. De to
eldste husene er såkalte ”Tyskerhus”, oppført under krigen
av okkupasjonsmakten. De fleste andre som for eksempel doene, jordbua,
”Lionshuset” og helsesportslagets hytte, er oppført av Nordås
som utelukkende hadde kommersielle interesser liggende bak.
”Lionshuset” ble laget for
å drive kafé og være kontor for campingleiren. Det var
nettopp i dette huset en venn av Nordås en kveld tok sitt eget liv.
Mannen ble funnet dagen etter hengende fra takbjelken. Siden den gang har
det vært mange observasjoner og uforklarlige hendelser i huset. Myten
forteller først og fremst om en mann i rullestol som ruller gjennom
veggene rundt i huset. Det er aldri påvist voldelige tendenser, bare
uskyldige besøk der ”rullestolmannen” viste sin tilstedeværelse.
Jeg har selv fått
oppleve fenomenet to ganger på nært hold. Begge gangene satt
jeg i det aktuelle huset og spilte gitar sammen med en kamerat. Den ene
gangen var vi så heldige å få disse mystiske lydene ned
på tape mens vi spilte. Det har også nå i nyere tid (da
kommunen tok over driften av campingplassen som nå er nedlagt), vært
campingvakter på nattevakt som ikke har klart og sove i bygget og
rømt ut p.g.a plagsomme og uforklarlige opplevelser. De siste åra
har bygget blitt renovert og endret utseende inne, og det har etter dette
ikke blitt registrert nye uforklarlige fenomener!
På Badeplassen finnes
også en gammel vikinggrav, som er plassert i vakre omgivelser på
en høyde med utsikt mot Gandsfjorden. Denne er foreløpig
uberørt og arkologer har kun tatt små prøver av området.
Vaulen Badeplass har også hatt kritt hvite sandstrender for noen
titalls år tilbake. Sanden kom som ballast på ett skip fra
karibien, og ble ”dumpet” på Vaulen. Den hvite og fine sanden har
i løpet av åra ”krøpet” lenger og lenger ut i fjorden
med tidevann og strømmer, men kan fortsatt skimtes noen meter ut
fra land. Den sanden som ligger nå er dessverre kun vanlig kabelsand,
som er det billigste alternativet for kommunen ettersom det må fylles
sand på hvert eneste år. Så det blir nok aldri hvit sand
på Vaulen igjen...
Vaulen Badeplass blir i dag
godt ivaretatt av kommunen og da spesielt i skikkelsen til min far, vaktmester
Halvorsen. Mange av ungdommene som har vokst opp på Vaulen har nok
opplevd denne ”Hauken” på nærthold, om de har vært i
et fuktig lag på jakt etter fest på badeplassen. Og plassen
blir brukt til det meste: Folk som vil frekke seg til og være dristige
bruker guds natur til diverse kinky paringsritualer. Sene kvelder finner
du ofte biler som sviver på tomgang, med særdeles duggete vinduer
og heftige lyder fra coupeèn... Ellers kan jeg referere til en observasjon
der en kommunearbeider en sen høst kveld fortsatt var på ”jobb”.
Mens han satt og kikket ut vinduet så han en bil kjøre sakte
mot, og stoppet like under vinduet. Sjåføren, en ung viril
mann, fisket opp ett manneblad og lirket ut sitt manne- lem, før
han begynte med en intens selvtilfredstillelse. En lettere forfjamset kommunearbeider
banket hardt på vinduet og på få sekunder var bilen forsvunnet
og mannen har vel neppe satt sine ben på Vaulen siden!?
Navnet Vaulen, eller vade/vasse
plassen som det betyr, er opphavet til en bydel som nå representerer
seg som en av Stavangers mest vellykkede og vakre bydeler. Det er for meg
også gledelig at bydelens kjæledegger, Vaulen Beachboys, har
et navn med tilhørighet til bydelens utgangspunkt og opphav! Ellers
vil jeg takke Vaulen IL, klubben i mitt hjerte, for de 17 gode årene
jeg har vært medlem. Klubben har de siste åra tatt mange steg
fram både sportslig og økonomisk, og det er med glede at jeg
ser ”de oransje” seiler fram som en av Stavangers mest fremtredene
og vellykkede klubber. |
|
|
|
