Trang fødsel (16.07.23) Vaulen er inne i sin jubileumsesong. 85 år har man rukket å bli etter stiftelsen 15. mars 1938. Å krone denne sesongen med et opprykk for A-laget hadde vært noe! Klubben har kunnet feire opprykk elleve ganger tidligere, i 1952, 1953, 1967, 1972, 1979, 1984, 1990, 1994, 1996, 2000, 2012.

Startet på badeplassen
Vaulens evolusjon var ikke helt ulik menneskeheten da man startet på stranden... Vaulen badeplass ble innviet 18. juni 1938 og blant alt man hadde opparbeidet på området var det en grusbane som skulle bli klubbens første treningsbane.
Banen var ikke den største og sies å ha vært 35 meter lang og kun 10 meter bred med to mål i hver ende. Det var enkle kår hvor man fikk en ball før hver sesong som skulle vare et helt år, ellers ble det lite fotballtrening! Et bomskudd og man måtte vasse ut etter ballen!


FOTBALLBANEN: Banen lå hvor det i dag er parkeringsplass. Dette bildet er ikke lett å gjenskape i dag da det er grodd igjen med en rekke trær foran. Man kan si at det moderne kallenavnet Vaulen Beachboys ikke er helt tilfeldig.


...BLE TIL PARKERINGSPLASS: I dag har Vaulens fødestue blitt til en parkeringsplass, men gressmatta i sør har blitt benyttet til trening av Vaulen i nyere tid. A-laget trente av og til her sent på 90-tallet. A-laget hadde også en fast tradisjon med å bade på Vaulen rett etter siste hjemmekamp før sommerferien, den holdt man gående inn på 2000-tallet.


Kunne ha blitt innlemmet i Hinna
Det var en kronglete start. Ikke bare kom krigen, man slet også med å bli tatt opp av Norges Fotballforbund. Rogalands fotballkrets mente nemlig at området hadde nok fotballklubber med Hinna og Jarl på hver sin kant.

Etter andre verdenskrig var også interessen rimelig laber blant dem som var med på oppstarten. Årene hadde gått siden 1938 og folk hadde fått familie. Klubben kunne fort ha forsvunnet da man innkalte til et krisemøte hvor man valgte to representanter som skulle forhandle med Hinna IL om en sammenslåing! Vaulen satte dog betingelser om å få tilbake sine effekter og kontantbeholdningen som var skutt inn.
Her ble det et blankt nei fra fra Hinna som mente at Vaulen skulle gi fra seg alt uten betingelser. Medlemmene i Vaulen skulle gå inn i Hinna IL uten å gjøre krav på noenting som helst.
Dette var noe Vaulen på ingen måte kunne gå med på.

Like etter dette tok Ole Johannessen og John Eide initiativet til å få Vaulen inn i Norges Fotballforbund. Man søkte 7. november 1946 og ble tatt opp 29. november 1946 i en relativt smertefri operasjon. Med ny vind i seilene blomstret interessen enormt og treningene på Vaulen badeplass gikk med liv og lyst.

Da man ble stiftet i 1938 brukte man navnet "Vaulen Ballklubb", men da man sendte inn søknad til forbundet ble man fortalt at man ikke ville godkjenne navnet. Dermed endret man til "Vaulen Idrettsforening", men fikk til svar at dette var for gammeldags og at man måtte sette navnet til "Vaulen Idrettslag", noe som da også ble gjort. Så Vaulen kunne ha vært både VBK og VIF, men VIL ble det til slutt.

Med blomstrende interesse ble banen på badeplassen rett og slett for liten. Samtidig var grusbanen røff og det slet mye på utstyret. I mellomtiden hadde det vært generalforsamling hvor Alf Kvaløy ble valgt inn som formann. Det nye styret gikk inn i forhandlinger med Hinna IL om deling av banen på Hinna.
Forhandlingene førte selvfølgelig ikke frem så styret ble nødt til å henvende seg til Hetland heredstyre om lov på banen! Det var jo en kommunal bane som var Hetland kommunes eiendom. Dette var våren 1947 og Vaulen fikk medhold slik at interessen økte nok en gang.

Rivaleriet med Hinna har altså en lang historie...

For å komme seg på fote økonomisk satte man i gang en utlodning av et spisestuemøblement. Dette gikk over all forventning og etter utodningen satt Vaulen godt i det økonomisk sett med 1500 kroner inn i kassen. Samtidig måtte man gå til innkjøp av mye utstyr. Man kjøpte blant annet inn nye bukser og strømper. Drakter hadde man fra før. Disse ble kjøpt av et nedlagt idrettslag fra Auklend og var oransjefargede trøyer med sorte linninger. Man brukte også helsorte bukser og sorte strømper med oransj linning.

Premierekampen i serien gikk lørdag 2. august 1947 da man spilte borte mot Sola på Solabanen. Kampen gikk over all forventning. Etter en meget god kamp vant man fortjent 3-0 og målene til Vaulen kom fra Ole Johannessen som hadde to mål på straffespark, det tredje målet ble scoret av Arne Fosse.

Vaulens første serielag: Odd Gullaksen, Arthur Auklend, Anker Olsen, Bjarne Hellvik, Ole Johannessen, Arne Fosse, Jan Rolandsen, Ole Gilje, Alf Kvaløy, Edvard Edvardsen, Harry Idland.

Første hjemmekamp gikk på Hinnabanen lørdag 9. august. Kampen mot Madla endte 3-3 etter at Madla ledet 2-0 til pause.

Så lørdag 17. august spilte Vaulen sin største og mest spennende kamp. Motstander var fjorårets puljemester i 3. divisjon, rivalen Hinna IL.
Denne kampen hadde blitt diskutert i lange tider og det var en hel del tilskuere som dukket opp for å bivåne.
Det viste seg at Vaulen var det sterkeste laget og man vant hele 7-3. Arne Fosse scoret tre mål. Odd Johannesen nettet to, mens Jan Rolandsen og Ole Johannesen hadde ett hver.

Sesongen endte våren 1948 og Vaulen havnet på en habil 3. plass i 3. divisjon. Hva med Hinna, jo dem endte bak Vaulen på tabellen med en 5. plass.

PS: Se mer om badeplassen i denne videoen vi lagde for tre år siden.