|
|
 |
|
 |
| (16.09.10) Damelaget har
nå gått åtte kamper uten tap og klatret til andreplass
på tabellen. |
| Denne uken ble det ny seier
mot Voll 2 rapporterer Anne Berit Haugsnes. |
|
Vaulen - Voll 2 3-1
Himmelens sluser som ellers
har vært kronisk lekk gjorde et kort opphold. Vaulens Piker 29 skulle
møte Voll 2 i returoppgjøret på Vaulen Minibeach Arena.
Det var duket for relativt perfekte forhold alt tatt i betraktning. Det
var tirsdags kveld. Oppgjøret endte sist 3-3 i favør Voll.
Vaulens piker var desidert best, men poengene ble delt. Denne gang hadde
vi fordelen med hjemmebane og hjemmepublikum. Det skulle gå veien.
Det var planen.
Etter hvert som kampstart nærmet
seg begynte også tribunen å fylles opp. Opptil flere mer eller
mindre trofaste supportere møtte opp denne dunkle og sure kvelden
for å bivåne sine heltinner i oransje. Til vår store
glede og delvise overraskelse. Det har tydeligvis gått gjeteord om
sambafotball, tysk maskineri og vår fantastiske fremgang. Syv kamper
på rad uten tap. Lite å kimse av.
Kampen kom i gang etter noen
spede forsøk på oppvarming. Dette er en gode mange av oss
ikke benytter oss av, så første del av kampen pleier å
starte litt brått for noen. Vi la oss i en komfortabel 3-3 formasjon,
eller mer en 3-2-1 formasjon der sentral midtbane utgjør det offensive
presset. Dette gjorde dessverre at den sentrale midtbanen uteble mer eller
mindre sentralt. Voll fikk plukke ballene og fôre sitt angrep med
baller inn i bakrommet. Hadde det ikke vært for vår keeper
og gode forsvar ville resultatet stått til mer enn bare 0-1 til pause.
På tampen av omgangen klarte de å få inn en smyger fra
skrå vinkle nede til høyre for vår keeper. Utagbart.
Vi hadde også våre sjanser, men resultatet var 0-1 da vi gikk
til pause.
Cecilie tok umiddelbart grep.
Vi la om til vanlig 2-3-1 for å demme opp på midtbanen. Klarte
vi å ta de ballene som ble fordelt derfra samt å stå
bredere på midtbanen ville vi ha et mye sterkere samspill og muligheter
for å rulle oppover i angrep med brede løp fra vinger. Vår
spiss ville kunne jage ballen mer aggressivt. Som start på en god
trend var det akkurat dette som skjedde. I ren Carew-stil presset Nina
Volls keeper på et utspark. Ballen gikk rett i beina på Nina
og returnerte i mål. Det sto 1-1. Vi gledet oss. Etter hvert som
kampen utfoldet seg bølget den litt frem og tilbake. Undertegnede
ble etter hvert skutt rett i bakken av en medspiller fra 2-3 meter. Da
våknet jeg, endelig. Heldigvis er jeg hard i hodet, men med lengde
mot 180 og bare 38,5 i sko er balansepunktet noe begrenset, så det
gikk rett i bakken. Det viste seg at det var dette som skulle til. Vi rullet
opp angrep på angrep med gode gjennomløp fra midtbanen og
sidene. Flere sjanser og mye fint spill hevet humøret vårt
i takt med Volls surmuling. Undertegnede satte to, sånt bare for
å bekrefte at mye hadde gått galt oppi der. Det sto 3-1 da
dommeren blåste i fløyta. Publikum var i ekstase, jubelen
ville ingen ende ta.
Seirende gikk vi ut av kampen,
utrolig letta. Vi klatra nok et trinn på stigen og ligger nå
på 2.plass.
Dagens høydepunkt var
det enorme publikumsoppmøte.
- Jeg har drømt om dette
siden jeg var en liten jentunge. Det er deilig å scoret foran så
mange fremmøtte, sier Nina Hinna i en kommentar.
- Det er litt skuffende at jeg
ikke klarte å score tre, for jeg har aldri scoret tre i seniorfotball
før, sier Anne Berit Haugsnes.
- Siste del av andre omgangen
var fantastisk. Vi spilte veldig bra kontringsfotball og skapte mange sjanser.
Vi hadde god kontroll, sier Christina Nygaard.
- Det er ikke noe annet enn
vakker fotball, kommenterer Charles Magne Hinna, en av pikenes mest ihuga
supporter.
Vi retter en takk til Liva som
stillte som ballpike. |
|
|
|
