MENY
NYHETER
A-LAGET
ANDRE LAG
INTERAKTIVT
ARKIV
GJESTEBOK
E-POST

Voldsomt nær
(19.05.10) Damene nærmer seg sin første seier. Anne Berit Haugsnes rapporterer fra tirsdagens kamp.
Nå har vi også laget en egen samleside med referatene for Piker 29+.
Voll II – Vaulen 3-3
Det var dagen derpå for landet og igjen duket til kamp. Slaget sto denne gang mellom Voll’s piker, tja, ca 20-22 og Vaulens alltid jenter 29. Alle hadde tilsynelatende fått is dagen før, alle unntatt Nina, og dette skulle revansjeres. Med godt mot kjørte vi langs Jærens langstrakte strender og fantastiske landskap dekket av lav sol mot Klepp og Volls hjemmebane. Vi var igjen spendte som en fjør i, ja, spenn, og følte nok en gang at dette var kampen vår. Vi skulle vinne og ta hjem 3 poeng for første gang denne sesongen. At Voll hadde spilt jevnt med de beste og knust de nest beste skremte oss ikke. Nesten ikke i alle fall.
Vi ankom kampen de sedvanlige 30 min før. Vi hadde mye å fortelle fra helgen, men klarte å gjøre oss klar med et par meter felles oppvarming, litt ballspill og do-besøk. Cecilie satte opp laget og vi kapret siden med den lave solen i ryggen. Undertegnede ble utropt til kaptein, en stor ære for en liten jente fra landet. Tilliten skulle bli tatt vare på, men dessverre så uteble flaks da dommere trakk lodd om sidene. Vi ble geleidet over på motsatt banehalvdel, der vår keeper ble blendet av sola. Typisk.
Første omgang startet greit. Vi slapp det raske målet mot oss tidlig i omgangen og slik som den utviklet seg begynte vi å komme mer og mer inn i spillet litt før først omgang var ferdig denne gang. Vi hadde noen farlige raid mot motsatt not, noe bra skudd, spesielt Jannes skudd inn i evigheten, kun millimeter over mål. Vi hadde flotte finter, bra løp og tidvis imponerende spill. Vi fikk noen unødvendige mål mot oss, utagbare, men vår reservekeeper Elin reddet også mål som ellers ville gått klistret i krysset, så alt i alt var dette en omgang der vi lå under med kun ett mål. En OK start. Vi hadde scora ett, Volls piker hadde satt to.  I pausen var stemningen bra. Alle var superfornøyde med innsatsen. Nå var vi varme og pulsen begynte å henge med, nå skulle vi ta dem i andre.
Andre omgang startet veldig bra. Vi kjørte på fra første sekund. Nina hadde mye bra samspill med midtbanen og vi presset godt. Voll ble overrumplet av gamliser som viste seg å ha futt i beina fremover og kontant forsvarsspill bakover. Presset resulterte i et selvmål på et hjørnespark. Nina la flott inn i brysthøyde rett foran mål. Resultatet var nå 2-2 og vi var lykkelige. Etter mer og mer press, samt mer og mer kjemping klarte vi igjen å holde stand bak mens midtbane og spiss kjørte opp. Nok et hjørnespark skulle resultere i mål. Cecilie lurte seg foran motstanderen med en snedig finte, fikk ballen på pannebrasken og styrte den kontant i borterste hjørnet, utagbart for keeper og et nydelig mål. Nå ledet vi. Vi var i ekstase. Vi var mer enn det, vi var henrykte. Fra nå av og inn skulle vi ri av stormen og ta hjem 3 poeng som avtalt før kampen. Dessverre så fikk Voll nok et mål utagbart for vår keeper, men herfra og inn skulle vi i alle fall ikke miste det ene poenget vi hadde i lomma. Det ble et rotterace, en heksegryte og alle beskrivelser av kaos. Dommeren tillot mer enn normalt. Vi ble sparka og slått, skubba og revet i, men rev igjen, løp og taklet. Jeg kjenner meg rett og slett mørbanka i dag, som sikkert mange andre. Vi klarte å ri av stormen og var storfornøyd med, for oss, seier som uavgjort i dette tilfelle var.
Dagens under par var litt unødvendig beinbruk av Volls piker og en dommer som tillot det. Da vi derimot kom oss opp nå samme nivå, men unntak av ufinhetene selvsagt, ble det i grunnen bare kjekt.
Dagens flotteste var uten tvil Cecilies mål, en nydelig plassert heading nede i krysset ca. Utagbart og i verdensklasse. Ellers var det veldig positivt å se samspillet mellom midtbane og spiss, samt et bra forsvar som stoppet all motstand som ville rundt på siden.
Anne Berit