|
|
|
|
(19.05.10) Damene nærmer
seg sin første seier. Anne Berit Haugsnes rapporterer fra tirsdagens
kamp. |
Nå har vi også
laget en egen samleside med referatene for Piker 29+. |
|
|
Voll II – Vaulen 3-3
Det var dagen derpå
for landet og igjen duket til kamp. Slaget sto denne gang mellom Voll’s
piker, tja, ca 20-22 og Vaulens alltid jenter 29. Alle hadde tilsynelatende
fått is dagen før, alle unntatt Nina, og dette skulle revansjeres.
Med godt mot kjørte vi langs Jærens langstrakte strender og
fantastiske landskap dekket av lav sol mot Klepp og Volls hjemmebane. Vi
var igjen spendte som en fjør i, ja, spenn, og følte nok
en gang at dette var kampen vår. Vi skulle vinne og ta hjem 3 poeng
for første gang denne sesongen. At Voll hadde spilt jevnt med de
beste og knust de nest beste skremte oss ikke. Nesten ikke i alle fall.
Vi ankom kampen de sedvanlige
30 min før. Vi hadde mye å fortelle fra helgen, men klarte
å gjøre oss klar med et par meter felles oppvarming, litt
ballspill og do-besøk. Cecilie satte opp laget og vi kapret siden
med den lave solen i ryggen. Undertegnede ble utropt til kaptein, en stor
ære for en liten jente fra landet. Tilliten skulle bli tatt vare
på, men dessverre så uteble flaks da dommere trakk lodd om
sidene. Vi ble geleidet over på motsatt banehalvdel, der vår
keeper ble blendet av sola. Typisk.
Første omgang startet
greit. Vi slapp det raske målet mot oss tidlig i omgangen og slik
som den utviklet seg begynte vi å komme mer og mer inn i spillet
litt før først omgang var ferdig denne gang. Vi hadde noen
farlige raid mot motsatt not, noe bra skudd, spesielt Jannes skudd inn
i evigheten, kun millimeter over mål. Vi hadde flotte finter, bra
løp og tidvis imponerende spill. Vi fikk noen unødvendige
mål mot oss, utagbare, men vår reservekeeper Elin reddet også
mål som ellers ville gått klistret i krysset, så alt
i alt var dette en omgang der vi lå under med kun ett mål.
En OK start. Vi hadde scora ett, Volls piker hadde satt to. I pausen
var stemningen bra. Alle var superfornøyde med innsatsen. Nå
var vi varme og pulsen begynte å henge med, nå skulle vi ta
dem i andre.
Andre omgang startet veldig
bra. Vi kjørte på fra første sekund. Nina hadde mye
bra samspill med midtbanen og vi presset godt. Voll ble overrumplet av
gamliser som viste seg å ha futt i beina fremover og kontant forsvarsspill
bakover. Presset resulterte i et selvmål på et hjørnespark.
Nina la flott inn i brysthøyde rett foran mål. Resultatet
var nå 2-2 og vi var lykkelige. Etter mer og mer press, samt mer
og mer kjemping klarte vi igjen å holde stand bak mens midtbane og
spiss kjørte opp. Nok et hjørnespark skulle resultere i mål.
Cecilie lurte seg foran motstanderen med en snedig finte, fikk ballen på
pannebrasken og styrte den kontant i borterste hjørnet, utagbart
for keeper og et nydelig mål. Nå ledet vi. Vi var i ekstase.
Vi var mer enn det, vi var henrykte. Fra nå av og inn skulle vi ri
av stormen og ta hjem 3 poeng som avtalt før kampen. Dessverre så
fikk Voll nok et mål utagbart for vår keeper, men herfra og
inn skulle vi i alle fall ikke miste det ene poenget vi hadde i lomma.
Det ble et rotterace, en heksegryte og alle beskrivelser av kaos. Dommeren
tillot mer enn normalt. Vi ble sparka og slått, skubba og revet i,
men rev igjen, løp og taklet. Jeg kjenner meg rett og slett mørbanka
i dag, som sikkert mange andre. Vi klarte å ri av stormen og var
storfornøyd med, for oss, seier som uavgjort i dette tilfelle var.
Dagens under par var litt
unødvendig beinbruk av Volls piker og en dommer som tillot det.
Da vi derimot kom oss opp nå samme nivå, men unntak av ufinhetene
selvsagt, ble det i grunnen bare kjekt.
Dagens flotteste var uten
tvil Cecilies mål, en nydelig plassert heading nede i krysset ca.
Utagbart og i verdensklasse. Ellers var det veldig positivt å se
samspillet mellom midtbane og spiss, samt et bra forsvar som stoppet all
motstand som ville rundt på siden.
Anne Berit |
|
|
|