Vi var enige om å senke skuldrene og kose oss med denne kampen og Xaviers siste ord i garderoben før avspark var «Have fun, keep it simple and let the ball do the job».
Men det gikk ikke akkurat Vaulens vei denne kvelden. Uten at noen helt kan gjøre rede for hvordan det gikk til så sto det 2-0 til Vardeneset allerede etter 6 minutters spill. Begge målene var resultat av at forsvaret hadde senket skuldrene ned til nivå med gressmatta og gav de de fysisk sterke og ballsikre motstanderne alt de ønsket  av tid og rom. Dette fortsatte store deler av første omgang og etter 30 minutter økte Vardeneset ytterligere til 3-0. Vi telte to eller tre situasjoner som, med litt godvilje kan kalles målsjanser til Vaulen og da dommeren omsider blåste av til pause tok Xavier gutta med i garderoben og fortalte at dette var noe av det svakeste han hadde sett at vi har prestert.
Andre omgang ble betydelig bedre spillemessig sett fra Vaulens side. Guttene svarte på Vardenesets fysiske spillestil og økte også hurtigheten og treffsikkerheten i pasningspillet. Dette resulterte i flere målsjanser, men ikke i scoringer før det gjensto 15 minutter. Da ble  Andreas Jonassen spilt fint fri på høyrekanten og brukte hurtigheten til å runde en Vardenesetforsvarer som felte Andreas før han kom til skudd. Dommeren blåste korrekt straffespark som Henrik «Lausi» Lauvsnes satt lavt nede i høyre hjørne. Keeperen til Vardeneset hadde en hånd borti ballen, men klarte ikke å avverge målet.  Dette virket som om det tente Vardeneset for resten av kampen ble et tøft kjør mot Vaulenmålet. De kom til flere avslutninger og i sluttminuttene satt scoringen der igjen og fastsatte sluttresultetet til 4-1.
Ikke en kamp som vil bli husket når historiebøkene skal skrives, da husker vi heller de 10 seirene som JR laget har hatt denne sesongen og  alle frisparkperlene til Lausi.