MENY
NYHETER
A-LAGET
ANDRE LAG
INTERAKTIVT
ARKIV
GJESTEBOK
E-POST

You can stand under my umbrella
(27.08.10) Piker 29+ er et lag å regne med tirsdag spilte dem 2-2 hjemme mot Tjensvoll.
Anne Berit Haugsnes rapporterer.
Vaulen - Tjensvoll 2-2
Vaulen Mini Beach Arena badet bokstavlig talt i et vått vestlandsvær av tunge regnskyer som hoverte over Stavanger kvelden tirsdag 24. august og banen lyste opp i skinnende oransje farger fra gatelysene som speilet seg i det glisne og våte kunstgresset. Det var en tung og regnfull aften og Vaulens stolte piker 29 skulle starte høstsesongen mot Tjensvolls juniorpiker. Dette var et lag vi spilte jevnt med i vårsesongen og absolutt et lag vi skulle vinne mot. Juniorene fra Tjensvoll hadde et par farlige spillere fra yngre lag som tilsynelatende brukte 7’er fotballen som kamptrening og kamp skulle de få.
Vi møtte opp 30 min før kampstart av gammel vane for å stå under Monica sin enorme paraply de førte 20 minuttene av oppvarmingen. De fleste hadde rota frem treningsregntøy i ymse størrelser for nå gjaldt det å ikke bli for våt og kald da dette med visshet kan føre til både lungebetennelse, polio, kusma, røde hunder og det som verre er.
Vi stilte i sedvanlig 1-2-3-1-formasjon der forsvar og midtbane ble godt flankert av Nina på topp og superreservekeeper May Lene i mål. Vaulens piker 29 har heller ikke ligget på latsiden i overgangsvinduet, men sikret seg store profiler fra både Viking, Rennesøy, Randaberg og SIF, så det var store verdier i laget. Kampen kom i gang og det var alvor.
Som vanlig var det Vaulens piker som presset først og som var best fra start. Vi kjørte opp med gode overganger, finter og krossballer, noe som straks førte til 1-0 for hjemmelaget. Under et godt innøvd samspill på midtbanen fant Christina Nina med en stikkball inn i bakrommet til Tjensvoll og Nina ble alene med keeper, som så mange ganger før. Denne gangen derimot, fant ballen nettmaskene etter at Nina satte den kontant i mål fra ca 3-4 meter, hardt og utagbart for keeper. Vi ledet altså 1-0 og fortsatte vårt gode spill på motsatt banehalvdel enn den vår superreservekeeper Mai Lene befant seg på. Overgang på overgang gjorde at det straks ble nok et mål satt av undertegnede etter en noe høy fot der motstanderen hadde gode muligheten til å granske slitasjen på knottene. Det ble lagt inn klage, men dommeren dømte mål og det sto 2-0. Det ble aldri farlig i vår målgård med Christina som første forsvarer og Monica som en sviper. Ingenting slapp forbi.
Andre omgang startet noe rustent da regnet hadde begynt å intensivere seg og beina ble litt stive etter 5 min i pøsregn, stua sammen under Monica sin gigantiske paraply. Vi løp allikevel lett ut på banen etter hvert for å stå imot presset fra bokstavlig talt aggressive Tjensvollspillere. Vi la oss ikke bakpå, men prøvde å presse på. Vi hadde igjen mye bra spill, men ingenting som ga uttelling. Mange nestensjanser resulterte i nada, squat og ingenting. Regnet som hele tiden strømmet på gjorde banen noe uoversiktlig og sleip. Det var vanskelig for begge lag å ha kontrollen, en uvant erfaring da vi vanligvis ikke har problemer med dette. Mot slutten kom det et mål imot og vi ble liggende litt bakpå. Etter hvert som det fortsatte å regne, konsentrasjonen ble søkkvåt og klokka tikket mot kampslutt klarte dessverre Tjensvoll sine juniorer å nette en gang til, det sto 2-2 og dommeren blåste av like etter.
Dagens høydepunkt var en veldig god superreservekeeper og veldig mye bra spill på midtbanen. Et aggressivt press gjorde motstanderne sure og dette varmer jo alltid våre hjerter.
Dagens nedtur var publikumsoppslutningen som forsvant med pikene som spilte kampen før oss.
En takk til Christina som stilte som ballpike.