(27.08.10) Piker 29+ er
et lag å regne med tirsdag spilte dem 2-2 hjemme mot Tjensvoll.
Anne Berit Haugsnes rapporterer.
Vaulen - Tjensvoll 2-2 Vaulen Mini Beach Arena
badet bokstavlig talt i et vått vestlandsvær av tunge regnskyer
som hoverte over Stavanger kvelden tirsdag 24. august og banen lyste opp
i skinnende oransje farger fra gatelysene som speilet seg i det glisne
og våte kunstgresset. Det var en tung og regnfull aften og Vaulens
stolte piker 29 skulle starte høstsesongen mot Tjensvolls juniorpiker.
Dette var et lag vi spilte jevnt med i vårsesongen og absolutt et
lag vi skulle vinne mot. Juniorene fra Tjensvoll hadde et par farlige spillere
fra yngre lag som tilsynelatende brukte 7’er fotballen som kamptrening
og kamp skulle de få.
Vi møtte opp 30 min før
kampstart av gammel vane for å stå under Monica sin enorme
paraply de førte 20 minuttene av oppvarmingen. De fleste hadde rota
frem treningsregntøy i ymse størrelser for nå gjaldt
det å ikke bli for våt og kald da dette med visshet kan føre
til både lungebetennelse, polio, kusma, røde hunder og det
som verre er.
Vi stilte i sedvanlig 1-2-3-1-formasjon
der forsvar og midtbane ble godt flankert av Nina på topp og superreservekeeper
May Lene i mål. Vaulens piker 29 har heller ikke ligget på
latsiden i overgangsvinduet, men sikret seg store profiler fra både
Viking, Rennesøy, Randaberg og SIF, så det var store verdier
i laget. Kampen kom i gang og det var alvor.
Som vanlig var det Vaulens piker
som presset først og som var best fra start. Vi kjørte opp
med gode overganger, finter og krossballer, noe som straks førte
til 1-0 for hjemmelaget. Under et godt innøvd samspill på
midtbanen fant Christina Nina med en stikkball inn i bakrommet til Tjensvoll
og Nina ble alene med keeper, som så mange ganger før. Denne
gangen derimot, fant ballen nettmaskene etter at Nina satte den kontant
i mål fra ca 3-4 meter, hardt og utagbart for keeper. Vi ledet altså
1-0 og fortsatte vårt gode spill på motsatt banehalvdel enn
den vår superreservekeeper Mai Lene befant seg på. Overgang
på overgang gjorde at det straks ble nok et mål satt av undertegnede
etter en noe høy fot der motstanderen hadde gode muligheten til
å granske slitasjen på knottene. Det ble lagt inn klage, men
dommeren dømte mål og det sto 2-0. Det ble aldri farlig i
vår målgård med Christina som første forsvarer
og Monica som en sviper. Ingenting slapp forbi.
Andre omgang startet noe rustent
da regnet hadde begynt å intensivere seg og beina ble litt stive
etter 5 min i pøsregn, stua sammen under Monica sin gigantiske paraply.
Vi løp allikevel lett ut på banen etter hvert for å
stå imot presset fra bokstavlig talt aggressive Tjensvollspillere.
Vi la oss ikke bakpå, men prøvde å presse på.
Vi hadde igjen mye bra spill, men ingenting som ga uttelling. Mange nestensjanser
resulterte i nada, squat og ingenting. Regnet som hele tiden strømmet
på gjorde banen noe uoversiktlig og sleip. Det var vanskelig for
begge lag å ha kontrollen, en uvant erfaring da vi vanligvis ikke
har problemer med dette. Mot slutten kom det et mål imot og vi ble
liggende litt bakpå. Etter hvert som det fortsatte å regne,
konsentrasjonen ble søkkvåt og klokka tikket mot kampslutt
klarte dessverre Tjensvoll sine juniorer å nette en gang til, det
sto 2-2 og dommeren blåste av like etter.
Dagens høydepunkt var
en veldig god superreservekeeper og veldig mye bra spill på midtbanen.
Et aggressivt press gjorde motstanderne sure og dette varmer jo alltid
våre hjerter.
Dagens nedtur var publikumsoppslutningen
som forsvant med pikene som spilte kampen før oss.
