|
|
 |
|
 |
| (28.05.10) Damene fikk endelig
sin første seier. Anne Berit Haugsnes rapporterer fra ukens kamp. |
| Nå har vi også
laget en egen samleside med referatene for Piker 29+. |
|
|
|
Vaulen - Brodd 7-1
Det var en gledens dag på
Vaulen Beach Mini Arena tirsdags kveld. Sola skinte som vanlig over de
oransje håpefulle og spenningen var igjen elektrisk. Tilskuerne begynte
sakte men sikker å samle seg rundt om på arenaen og naboens
katt, vår maskot, var på plass, så også våre
andre faste tilskuere. Det var ikke stort oppmøte, men alt som kunne
krype og gå var tilstede. Vi gjorde oss igjen klar som så mange
ganger før, ritualene ble utført mens andre gikk hjem på
do. Vi trippet og løp, fniste nervøst og alt var normalt.
Nesten. Vi manglet noe, Vi manglet noen, noen essensielle. Vi kunne rett
og slett ikke starte kampen. Vi manglet en dommer. Motstanden, som var
enda mer nervøs enn oss, forståelig nok, trippet også
rundt og sendte olme blikk i vår retning. Vi måtte stille med
dommer selv og valget falt på den alltid så myndige og respekterte
Mona, allerede så å si kledd i dommers farger, mørkeblått.
Kampen fikk starte og Mona satte det hele i gang med en gestikulerende
håndbevegelse etterfulgt av et klart og tydelig ”versegod!”
Brodds Piker-spredd-rundt-midten-av-25
angrep hurtig og fikk en rask corner. Ikke nå igjen tenkte vi rett
før deres ving fikk en flott corner lagt på pannebrasken og
styrte den rett mot mål. Heldigvis så har vi en så pass
habil og god keeper at den ble redda på streken på en mirakuløs
måte som ville fått Nye Testamentet til å virke som en
tur i parken. Etter dette var det vel bare enveis kjøring, noe som
for mange kan være trøblete nok, men som for oss, Vaulen’s
piker 29, always, var plankekjøring, som igjen er… vel, nok om det.
Til og med uten Monas myndige spillestil på laget i 1. omgang klarte
vi å gå til pause med hele 5-0, et flott og bekreftende signal
på det vi visste bodde i laget. Brodd’s piker var ingen enkel motstand,
men med så stor presisjon i pasningsspillet, vilje i duellene og
lure taktiske disposisjoner klarte vi å utmanøvrere dem tullerusk.
Andreomgang utarta seg nok
som en mer jevn match. Brodd hadde fått snakka sammen med treneren
i pausen og fått litt motivasjon innabords. På dette nivået
så er ikke 5-0 en umulighet og det visste de. Det visst vi også
så vi presset på fra start for ikke å havne i situasjonen
lignende den AC MIlan havnet i under Champions league finalen mot Liverpool
i 2005. Kampen utspant seg jevnere, men allikevel til vår fordel,
så da vi økte til både 6 og 7-0 kjente vi at dette aldri
kom til å bli 3-3 som blir avgjort på straffe, til Liverpoll’s
fordel. Brodd fikk et trøstemål alene mot keeper mot slutten,
men det unnet vi dem, som hadde dratt hele veien gjennom paradis for å
få seg litt trim på en tirsdags kveld.
Det var ingen under par
på denne kampen, men dagens heltinne var absolutt Ragnhild som sendte
en suser i mål og avgjorde kampen på 2-0. Det viktige 3. målet
(eller, mista litt tellingen?), men som dog var supert!
Anne Berit |
|
|
|
